Kjære kulturskolerektorer,
Jeg håper hver og en av dere har hatt en fin sommer og er klare for å ta fatt på høsten med oppladede batterier.
Jeg henvender meg nå personlig til dere med en mulighet. En mulighet til å gjøre noe som kan endre fremtiden til norsk musikkliv for alltid. Nå er din sjanse til å gjøre en forskjell, en forskjell viss ringvirkninger kan bli større enn du aner. Kanskje er det at du griper fatt i nettopp denne muligheten, noe du vil se tilbake på med en spesiell følelse av stolthet.
I lang tid nå har vi ropt varsko. De fleste har forhåpentligvis fått med seg at det er en pågående satsning, eller skal jeg si redningsaksjon, for instrumentene som vi har kalt for fokus-instrumenter. Nemlig; bratsj, kontrabass, harpe, obo, fagott og kirkeorgel. Har du ikke hørt om dette prosjektet så finner du mer informasjon på denne siden.
Men hvorfor er det egentlig så viktig, og hvorfor må vår kampsak, også bli din – og det NÅ?
I løpet av de siste årene har jeg vært heldig å få bli kjent med flere rektorer rundt om i landet. Deres arbeidshverdag er en kabal, et puslespill, der det å gjøre alle til lags blir en utopi. Med ulike hensyn og ønsker i alle retninger, og et budsjett som skal gjenspeile at «alle skal få», er vi svært ydmyke ovenfor hver eneste en av dere. Likevel ber vi innstendig om at dere bruker et par minutter av dagen deres, på å fortsetter å lese.
Den sjansen du har mulighet til å gripe nå, er rett og slett helt avgjørende!
Jeg regner med at du sitter i din nåværende stilling fordi du har en forkjærlighet for, eller spesiell befatning med kultur. Om det er innen kunst, dans eller musikk så elsker du hvordan kulturen beriker livene våre, og du synes at kultur har en uvurderlig viktig plass i samfunnet. Du ønsker å bidra til å så et frø som kan vokse, og vite at takket være tilbudet på din kulturskole så har livene til utrolig mange barn og unge blitt endret til det bedre. Du vet at så snart kunst og musikk får ta plass i kroppene våre, så gir det en større følelse av mening. Det er derfor vi legger ned time på time, og det er derfor vi er villige til å tenke utenfor boksen, når vi må.
- NÅ er en slik tid der vi MÅ!
Se tyve år frem i tid. De som en gang startet med å fylle kulturskolen din med sure toner, står nå på scenen og formidler musikken du elsker til nye generasjoner. For noen få kan musikken bli et levebrød. Men arbeidsmarkedet er tøft, konkurransen er stor og musikerne er mange. Så spørsmålet jeg vil stille er:
Hvilken fremtid ønsker du å bidra til?
For mange er årene i kulturskolen en hobby, en viktig og meningsfull del av oppveksten. Utfordringene som dagens samfunn medfører for barn og unge kan vi kun ane konturene av. Allerede meldes det om økende konsentrasjonsvansker i skolene. Samtidig skriver Aftenposten i år at evnen til konsentrasjon kommer til å bli en av fremtidens viktigste kapital. Derfor er kulturen viktigere nå, enn noensinne! Musikken forbinder mennesker på tvers av kulturer, språk og tidsperioder. Det er en kraftig kilde til følelser, inspirasjon og intellektuell stimulering. Dette er du selvsagt bevisst. Det gir hverdagen din mening.
Stadig flere generasjoner vokser opp, dyktige instrumentaliser vokser frem, for ikke å snakke om flere dyktige pedagoger. Musikken du elsker å høre, konserthusene du elsker å besøke, korpsene som binder landet sammen. Ingenting kommer av seg selv. De vakre orgeltonene som vi tar for gitt når vi samles i sorg, eller glede.
DU kan bidra til å holde musikktradisjoner i live. Hvert enkelt instrument representerer en brikke i det store puslespillet av menneskelig kreativitet og kultur. Du kan sørge for at vi kan fortsette å bygge broer mellom kulturer, styrke musikalske tradisjoner og ikke minst, sørge for nye.
Hvorfor?
Fordi vi ønsker et musikkliv i Norge som er balansert – og da trenger vi disse instrumentene!
Fordi vi ønsker at utdannelsen av nye unge instrumentalister er sosialt bærekraftig
Fordi det finnes et marked og et skrikende behov som DU kan bidra til å mette ved å etablere de livsnødvendige mulighetene fra start!
For at de oppblomstrende miljøene av unge fokus-instrumentalister får grobunn i hele landet, og ikke visner hen
Jeg kunne skrevet lenge om hvorfor. Hvorfor det å prioritere plasser for fokus-instrumentene vil være en del av en større strategi. Hvordan jeg kan påstå at det å sørge for rekrutteringen av fagottister, bassister og organister er sosialt bærekraftig. Men det har vi skrevet om før. Side opp og side ned. E-poster, telefoner og møter. Mange har tatt sitt ansvar allerede. Det er vi takknemlig for. Kanskje har du har ikke hatt mulighet, tid eller fokus på det, før nå. Derfor er ikke det viktigste jeg kan formidle til deg i dag hvorfor, men heller hvordan.
"Suksess er ikke å unnvike hindringer; det er å overkomme dem."
I likhet med musikk, er store ord og rungende klisjéer ment å vekke følelser. Det er det jeg ønsker. Jeg ønsker å vekke en følelse i deg, slik at du kjenner at dette er noe som er viktig for deg. For kun da kan vi få det til. Kun da kan vi strekke oss for å lete utenfor boksen, og se muligheter fremfor begrensninger.
Hvordan kan vi snu utfordringen med fulle ventelister på fiolin og piano til noe positivt?
Hvordan kan vi med god samvittighet åpne opp for nye elever, som kan gå en fremtid i møte fylt med inspirasjon og muligheter, fremfor konkurranse og avslag?
Nei, alle skal ikke leve av musikken, men balansen er i dag for skjev. Vekten tipper og ut renner mulighetene som kunne blitt større og viktigere enn vi aner. Hvordan kan du bidra til å gjenopprette balansen? Hvilke grep kan du ta for å inkludere et fokusinstrument som kontrabass eller obo i ditt neste fordypningsprogram, og på din kulturskole?
Vi vil høre alle gode idéer!
Tenk nytt, tenk fremtid og gjør det NÅ!
Tusen takk for at gjør din del i denne redningsaksjonen, og sørger for at midlene til nye fordypningsprogram også inkluderer fokus-instrumentene.
Vi gleder oss til å se enda flere kulturskoler med et tilbud for fokusinstrumentene i fremtiden!!